7. mar. 2015

MORNA, NORGE!

Det er sikkert noen blogglesere som lurer på hva jeg har drevet med det siste halvåret. Det korte svaret er at jeg har laget dette:


Hun heter Sanja og er det nydeligste jeg har sett i hele mitt liv. 

Den litt lengre versjonen er at jeg i oktober og november 2014 bodde alene i Oslo. Magen begynte å bli stor og tung, mens jeg forsøkte å jobbe så mange vakter som mulig. Annehver dag angret  jeg på beslutningen om å reise hjem for å jobbe i Norge og annehver dag gledet jeg meg til hva jeg kunne bruke norsk lønn på da jeg kom tilbake til Sri Lanka. Mest av alt savnet jeg mannen min så det gjorde vondt i sjelen! Desember kom og gikk uten at vi enda hadde fått svar på visumsøknaden , og visste enda ikke om Dinesh kunne få komme til Norge for å være med på fødselen. Termindatoen var 18.januar, så det begynte å haste! Jeg lot meg enda sjokkere over behandlingen av UDI, ringte og sendte mailer for å få svar, meldte meg inn i facebookgruppen "Reduser ventetiden for familieinnvandring" sendte klage til sivilombudsmannen og følte meg ekstremt urettferdig behandlet. For å gjøre en lang historie kort, valgte vi å droppe hele søknaden og mannen kom i siste liten til Norge på vanlig besøksvisum tre dager før termin. Puh!

30.januar 2015 ble vi foreldre til ei helt perfekt lita jente, og vår verden vil aldri bli den samme igjen!

I februar og mars har vi levd sammen som en familie her i Oslo, men jeg benyttet Valentines-dagen til å skrive dette innlegget på facebook:

Jeg, Dinesh og verdens nydeligste datter, Sanja er sammen i Norge nå altså. Vi gav opp å vente på familiegjenforening etter 11 frustrerende måneder i ubehandlet kø hos UDI. Mannen min får lov til å være her på besøsvisum i 2 mnd til, men så er det nok MORNA, NORGE! for godt for denne gjengen. Norge flommer over av velstand, mens det viktigste for regjeringen er å sende hjem asylbarn og hindre flotte mennesker (som ønsker å arbeide og skatte til Norge) og få en sjanse til å komme å leve sammen med sine ektefeller. Jeg skammer meg over et sånt land!!!
#grenseløskjærlighet #familiegjenforening #fuckUDI #12månedersbehandlingstid #jegvilbestemmeselvhvemjegskalgiftemegmed @Rett til familiegjenforening  @reduser ventetida for familiegjenforening


Jeg synes det er viktig at folk får høre om dette, da det for mange er helt ukjent at UDI lar tusenvis av familier leve splittet i måned etter måned på grunn av et ekstremt dålig byråkratisk system!  Les f.eks om denne sjokkerende saken fra avisa nordhordland: UDI tar fra oss retten til å leve som en familie!


Nå vil uansett ikke vi bo i Norge mer, så det er ikke synd på oss! På Sri Lanka har vi både firma, hus og en forventet lykkelig fremtid som venter på oss. Flybilletten er bestilt og om cirka en måned år er vi tilbake i landet der vi alle tre er velkomne.

Morna, Norge!

8 kommentarer:

  1. Først og fremst, GRATULERE SÅ MASSE med ei nydelig jente. Og så vil jeg si fans udi som gjør det så utrolig vanskelig for oss som finner kjærligheten i utlandet. Jeg hadde aldri orket å flytte tilbake til Norge, leve alene ett år for å tjene opp nok penger for så å vente enda opptil 18 mnd på å få svar på en søknad. Bor veldig fint her i Tyrkia som bare forlanger at jeg fornyer oppholdstilatelsen min en gang i året. Det er så mange som rammes hardt av udi, mens mullah krekar og andre raringer koser seg i Norge. Grøsser når jeg tenker på det. Bra dere har noe å dra til sammen og får være en familie <3

    SvarSlett
  2. Hei Sissel!
    Tusen takk, jeg storkoser meg i den nye tilværelsen som mamma. Det er så fint!
    Uansett så ønsker jeg helst å bo på Sri Lanka, så jeg forsøker å ikke irritere meg mer over norsk byråkrati nå. Om en uke er vil tilbake i solen og palmesus :)

    Nyt Tyrkia, familien og livet du også! klem

    SvarSlett
  3. Jeg har sagt noen ganger at man skal jaggu finne kjæreste fra riktig sted. Om man tar UDI i betrakning hvertfall. Jeg har flere venner fra ulike deler av verden, og det er jammen ikke lett. Og her lever vi i en verden som blir bare mer og mer global. Kjærligheten kjenner jo ingen grenser.

    Lykke lykke til, dere hvor enn dere vil være. :-) Og (et forsinket) gratulerer med den lille :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skal ikke være lett :)

      Men kjærligheten overvinner alt (er det ikke det klisjeen heter :)
      men den gjør virkelig det, og vi er uansett trygt på plass i herlige Sri Lanka og kan starte familielivet for alvor.

      Takk, takk!

      Slett
  4. Gratulerer med puddingen! ;) Jeg har falt helt ut av bloggingen.

    Angående UDI... Ja... så du har prøvd du også.

    Jeg aner, for å være helt ærlig, ikke hva vi skal gjøre... Jeg merker at det går litt på den mentale helsa løs å skulle bo i Namibia stort lenger. Vi har vel begge nådd metningspunktet vårt for en god stund siden. Jeg var så naiv og trodde at dette kom til å ordne seg. Men det gjør jo ikke det... Norge vil jo ikke ha oss.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!

      Sender støtte i bøttevis fra meg!!
      Jeg selv ble skikkelig tatt på senga, frustrert og forbannet da jeg fant ut hvilket ekstremt tungrodd system UDI er. Bare å finne ut hvilke regler som faktsik gjelder, er en nesten umulig oppgave. Og da anser jeg meg selv som ganske oppegående og har norsk som morsmål. Også finner jeg en haug med regler om paragrafer, hvorav flere av de virker å bare være satt "for grensen må jo gå et sted, liksom". Mange regler er helt uforståelige og virker uten sammenheng. Også sies/skrives det at reglene era bsolutte og like. Men så er det faktisk åpning for bruk av skjønn allkevel... (noe som var bra for vår del, slik at mannen min fikk komme på besøk til Norge to dager før termin og dermed se sin datter bli født). Noe jeg forøvrig også i min naivitet på forhånd trodde ville være en selvfølge i et moderne demokrati. At en far skal få mulighet til den viktige tidlige tilknytningen til sitt barn. ----avsporing.
      Uansett, problemet med slike saker at det går folk hus forbi fordi det ikke angår de. Det er ikke før en står midt oppi det selv, når en kjenner urettferdigheten, innblandingen på kroppen. Når et direktrorat skal ta en beslutning som gjelder MITT liv, MINE følelser, MIN fremtid, MIN familie. Og de tilsynelatende kan få lov til å bruke hvor lang tid som helst på dette, uten å måtte svare på når et vedtat skal være ferdig! Uten Jeg kjenner jeg blir sint igjen bare av å skrive dette. Jeg husker hvor vondt jeg syntes denne tiden var.


      - Jeg hadde en del kontakt med Trond K Botnen i denne tiden. Han startet en facebookgruppe for å "redusere ventetiden for familiegjenforeningssaker". Nå er han engasjert i grenseløs kjærlighet.
      Kanskje kan du finne tips eller trøst i slike forum??
      - Jeg vet at engasjementet førte til en viss politisk interesse etter flere nyhetsoppslag om hårreisebde historier, men mulig alt har rent ut i sanden nå, vet ikke??
      - Har også lest at det kan være en mulighet for at dere sammen kan bo i Sverige først? men vet ikke om disse reglene er endret nå.

      Som sagt, sender bøttevis med støtte ihvertfall.
      Og en klem!

      Slett
    2. Og takk for gratulasjon forresten.
      Puddingen vokser seg stor, fet og fin og vi storkoser oss her på Sri Lanka :)

      Slett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett