Bobleliv

2015 var et spesielt år for meg. Det var nemlig det året jeg ble Mamma! I løpet av noen måneder var det som om livet mitt ble kastet opp i lufta, ristet godt rundt, før jeg igjen landet på jorda igjen. -Heldigvis trygt på beina!  Fra en fødselopplevelse som som ikke akkurat ble slik jeg hadde ønsket, via de første overveldende månedene, og frem til tiden da jeg endelig senket skuldrene og nøt dagene sammen med Sanja. I 2015 har jeg lært mer om meg selv enn i alle de foregående årene tilsammen. For meg gikk det ihvertfall ikke an å lese eller spørre meg til hvordan livet nå skulle være. Jeg måtte også stenge ute  andres erfaringer, velmenende råd og forventninger. Da fant jeg endelig roen og kunne jeg lytte til "urkvinnen" i meg, hun som har de fleste svarene jeg søker. Dette året har jeg båret tett, ammet, bysset, kost, lyttet, observert, respondert og elsket betingelsesløst. Og nå kan jeg ikke forestille meg livet på noen annen måte. 2015 var også året hvor...

Det er sikkert noen blogglesere som lurer på hva jeg har drevet med det siste halvåret. Det korte svaret er at jeg har laget dette: Hun heter Sanja og er det nydeligste jeg har sett i hele mitt liv.  Den litt lengre versjonen er at jeg i oktober og november 2014 bodde alene i Oslo. Magen begynte å bli stor og tung, mens jeg forsøkte å jobbe så mange vakter som mulig. Annehver dag angret  jeg på beslutningen om å reise hjem for å jobbe i Norge og annehver dag gledet jeg meg til hva jeg kunne bruke norsk lønn på da jeg kom tilbake til Sri Lanka. Mest av alt savnet jeg mannen min så det gjorde vondt i sjelen! Desember kom og gikk uten at vi enda hadde fått svar på visumsøknaden , og visste enda ikke om Dinesh kunne få komme til Norge for å være med på fødselen. Termindatoen var 18.januar, så det begynte å haste! Jeg lot meg enda sjokkere over behandlingen av UDI, ringte og sendte mailer for å få svar, meldte meg inn i facebookgruppen " Reduser ventetiden for familieinnv...