# den følelsen.

Et helt nytt sted 

 

Bussturen har vært lang, varm og humpete.  Jeg har ikke drukket vann på timevis. Bussen punkterte bare en gang, men allikevel tok turen betraktelig lenger tid enn jeg ble forespeilet. Som vanlig.  Men nå tror jeg endelig at jeg er fremme. "Hikkaduwa?", spør jeg gutten som selger billettene på busesen og han nikker. Han lemper sekken min ut, og jeg hopper etter.

Hva slags sted har jeg kommet til nå tro? Etter en halvtimes jakt langs den bråkete hovedveien finner jeg endelig et gjestehus til en ok pris. Jeg tar en kjapp, kald dusj og går ned på stranda. Og for en strand! Deilig gyldenbrun, varm sand. Noe av det beste som finnes er myk sand under tærne og vind i håret. Det brusende vannet er fylt opp av surfere. De sitter overskrevs på brettene sine og venter på den neste store bølgen.  Langs stranden ligger solbrune mennesker under parasoller. Jeg fortsetter å gå og stranden ser aldri ut til å ta slutt. Det blir færre restauranter, færre solsenger, flere palmer og til slutt er det bare meg og noen fiskere igjen. Så snur jeg og går tilbake for å finne meg noe å drikke og spise.

 Hikkaduwa: en ny favoritt!

Etter bare noen timer i Hikkaduwa har jeg funnet meg en favorittrestaurant, spist verdens beste prawn-curry, sett solen forsvinne ned i havet og blitt invitert med på fest til kvelden. Jeg takker alle høyere makter for at jeg dro hit og meg selv for at jeg fortsatt har tre uker igjen av ferien!