Sandboarding i Huacachina, Peru.

Fra hovedstaden i Peru, Lima, hopper du på en buss sørover til Ica og en taxi noen kilometer vestover. Så lenge du ikke blunker og kjører forbi, er du nå i Huacachina. En blågrønn lagune med en svak svoveldunst omkranset av høye sanddyner på alle kanter. Den lille byen kan du gå gjennom på en halvtime og består kun av noen hosteller, restauranter og souvernirboder. Vi sov på 20-manns rom på et koselig hostell med eget svømmebasseng. Og det passet fint, for til tross for stekende varme frister det ikke å bade i vannet i lagunen ihvertfall, det egner seg i beste fall kun til en rotur. Det er sanden turistene kommer for! 

Vi sto opp tidlig en morgen og fikk lånt oss støvler og brett fra hostellet vi bodde på, utenfor ble vi plukket opp av en knallrød buggy-bil. Vi fikk knapt satt oss inn og festet sikkerhetsbeltet før sjåføren suste avgårde. Og herregud for et tempo!! Det føltes omtrent som å kjøre berg- og dalbane, opp på en sandtopp og full fart nedover, frem og tilbake, hit og dit. Jeg husker jeg tenkte på hva som ville skje om sjåførene mistet kontrollen og vi veltet over på taket; Bilen var tydelig bygget for å klare dette, men ville vi klare oss? Etter en hysterisk morsom transportetappe var vi så klare for å prøve brettene på den ene sanddynen. Vi vokset brettene med stearinvoks for å få litt bedre fart og satte utfor. De som har kjørt snowboard før, vil merke at sand er mye tyngre og har dårligere glid en snø. Kanskje ikke så overraskende? Det gikk altså ikke så fort og det var tungt og vanskelig å snu. Etterhvert fikk vi litt dreisen på det og fant ut at det letteste egentlig var å kjøre rett nedover. Men morro var det ihvertfall! 

Og dette er ikke noe du får sjansen til å prøve så mange steder i verden... Har du prøvd?

(c) Bobleliv reiseblogg.

Jeg besøkte Huacachina i Januar 2010.