Hei bloggen!

Der var du ja!
Jeg hadde nesten glemt at du fantes.

Men jeg ser at det er mange andre som ikke har glemt deg. Noen ganger får jeg spørsmål om jeg ikke skal oppdatere bloggen snart. Det er visst folk som synes det er spennende å lese om vårt liv her på Sri Lanka. Et tropisk liv, langt unna den harde vinteren i Norge. Mange drømmer nok om å reise vekk til full avslapping på Sri Lanka.

For å være ærlig, livet har ikke vært helt uten stress i det siste!

Fra vi åpnet dørene til hotellet i Oktober har livet føltes litt mer som et ekspresstog.
Full fart, full rulle fremover!

På forhånd hadde jeg tenkt at det første året vi drev hotellet kom til å bli litt roligere, at vi kom til å drive et halvtomt hotell, jobbe med markedsføring og forberede oss på at det kom til å starte for fullt andre eller kanskje tredje sesong. Men nei, full rulle har det blitt! Vi har vært mer eller mindre fullbooket det meste av høysesongen, og det fortsetter uti april.

Ikke misforstå. Jeg er såklart veldig takknemlig. Glad og stolt.  Dette er jo alt vi har drømt om, og litt til. Men med drift at et voksende reiseselskap i tillegg, så har døgnet hatt litt for få timer det siste halvåret. 




Derimot bloggen og hjelpeprosjektet NewUse har kommet litt mer i bakgrunnen. Og ikke minst hus og hjem! Herregud, dere skulle sett hvordan det ser ut i kjøkkenskapene og i hagen vår om dagen!

Vi pakket ut malingspann og verktøy fra hotellet noen timer før de første gjestene sjekket inn første oktober. Da havnet de i hagen vår, og der har de blitt! Og selvom det lille huset med den koselig hagen passet oss midt i blinken for noen år siden, så føles det plutselig litt for lite i dag. Ett rom, kjøkken og bad, gir litt lite rom for klatring for en vilter treåring. Og litt lite privatliv til to slitne foreldre ;)

Så nå da vi ser at sesongen går litt mot hell her i Hikkaduwa, tar vi på oss litt mer jobb. Vi skal starte å bygge på huset vårt, og få oss et par soverom. Det skal bli superdupert!



Planleggingen er i gang. Du har kanskje lyst til å følge oss på veien?


Etiketter: ,