Et paradis som slår sprekker.

I dag betrakter jeg min egen blogg med et kritisk blikk. Jeg ser at jeg har gått i fellen med å beskrive Sri Lanka som et paradis. Og ja, sett med en turist sine øyne, er det jo det. Eviglange gyldne strender, svaiende palmer, deilig krydrete retter, eksotiske frukter og ikke minst et smilende folk som ønsker deg velkommen til landet. Mange turister blir gledelig overrasket over hvor billig de kan leve her, og det er nok mange som drømmer om å slå seg ned her etter sitt første besøk. Dette er paradis!

MEN. Spør fiskeren som er ute hver eneste natt for å fø familien. Spør servitøren som serverer deg fisken, han som jobber 12 timers dager i varmen. Er Sri Lanka et paradis for dem?


På søndager kjøper jeg avisen, fordi det er ukas eneste mulighet til å lese nyheter på engelsk. Jeg blar meg forbi reklame, kjøretøy til salgs og de mange kontaktannonsene, før jeg kommer til nyhetene. Jo mer jeg leser, jo mer begynner mitt bilde av landet jeg elsker å slå sprekker. 

FN´s menneskerettighetsråd i Geneve har den siste tiden kommet med en svært kritisk rapport. De ønsker å få frem i dagen hva som skjedde i borgerkrigens siste dager, og få dømt de som brøt krigsretten. I tillegg er FN optatt av (den manglende) ytringsfriheten og pressefriheten. Journalister som har ytret seg kritisk om presidenten eller andre politikere, forsvinner på mystisk vis, uten at noen kan redegjøre for hva som har skjedd. Rådet i Geneve har utfordret presidenten, Mahinda Rajapaksa, til å uttale seg om dette.  

Jeg er norsk og naiv, og kan nesten ikke tro at slike ting foregår. I mitt hode er en regjering til for å arbeide for folket. Internasjonale vedtak tas til følge, vi følger lover og befolkningen har rettigheter. Gjør vi ikke?


Korrupsjonen er så utbredt her på Sri Lanka. Det trengs ikke engang å skjules, men foregår helt åpenlyst. Politiet tar i mot (eller krever) godtgjørelser for at du skal få drive forretningen din i fred. Kandidater til politiske verv, sender bestikkelser i form av mat, sement eller andre varer til folk rett før valget.  Presidentens sønner, familie og venner er selvskrevne i politiske og økonomiske lederposisjoner. Kjenner du et parlamentsmedlem, går du foran i køen. Er du den vanlige mannen i gata, følger du andre regler. Jeg kunne fortsatt en stund, men du skjønner tegninga?

Etter litt tid her i landet, ser jeg jo også andre ting som ikke er helt på stell. Mange folk mangler elementere ting som innlagt vann.  Det blir ikke levert nok strøm til alle husstander store deler av året. Sri Lanka har ingen velferdsordninger som fungerer slik de skal. Jeg møter mennesker som er nødt til å tigge fordi de har blitt skadet og dermed ikke kan jobbe. Mange her i landet lever et liv som en evig kamp for å få mat på bordet til familien.

Samtidig har presidentens familie biler som tilsammen er verdt nok til å bygge flere nye sykehus. Slik urettferdighet gjør meg sjokkert. Som jeg allerede har sagt: jeg er norsk og naiv. Jeg kan ikke helt ta det innover meg engang. Hvorfor finner folk seg i dette?


FN vil ha innsikt og ber presidenten uttale seg. I korte trekk, ber den gode Rajapaksa FN om å slutte og mase og la den Sri Lankiske regjeringen få ordne opp på sin egen måte. Vil de la han?

Jeg slår sammen avisen og går ut i sola. Jeg hører bølgene slå mot land og ser palmene svaie i vinden.
Det ser fortsatt ut som paradis...



(c) Bobleliv Reiseblogg.
2014