Mer fra Montenegro.

Vi hadde ikke så veldig lang tid i Montenegro, men jeg føler vi nesten kjørte gjennom hver krik av det lille landet. Naturen er spennende og variert, fra kystlandskap, til fjell og elver. På en dag krysset vi nærmest hele  på langs: fra kystlandskap i sør, til fjell, elver og stryk i nord.  Denne dagens første stopp  hadde vi ved Skadar-sjøen. Her ligger kanskje verdens kuleste vinbutikk, rett inn i en fjellside. 

Neste stopp på veien nordover var hovedstaden, Podgorica. Lonely Planet har ikke så mye fint å si om byen, men den har vel sikkert også sin sjarm. Det eneste vi gjorde her, var å stoppe innom et enormt frukt- og grønnsaksmarked for litt forsyninger. Utenfor tok jeg bilde av disse stusselige boligblokkene..

Noen timer til nordover, kom vi etterhvert opp til mer spennende fjelllandskap. Målet for dagen var å finne en campingplass i nærheten av raftingmulighetene i Tara Canyon. Første forsøk var en camping i Zabljak, men vi bestemte oss for å reise 70 kilometer lenger. De kilometrene viste seg og være over et fjellpass, og tok derfor laaaaaang tid på svingete veier. Utsikten var upåklagelig da, og vi møtte heldigvis lite motgående trafikk på de smale veiene. Til vår store overraskelse, så vi også faktisk noe snø. Både på de høyeste fjelltoppene og i skyggepartier langs veien. 

 Endelig kom vi frem til Scépan polje, fikk slått opp teltet, kokte suppe på stormkjøkkenet og nøt solnedgangen med en kald øl. Dette ble nok den heftigste kjøreetappen på turen!

Morgenen etter fikk vi være med på rafting i Tara-elven. Elven har opptil 1300 meter høye fjellvegger på hver side, og naturen i området kan beskrives som majestetisk. Vannet har en klar, grønn-blå farge og er såklart iskaldt smeltevann. Etter en liten busstur, fikk vi på utstyret og hoppet ombord i raften. Først da skjønte vi at guiden vår ikke kunne et ord engelsk, og det ble dermed ingen briefing i det hele tatt! Heldigvis er det ikke de villeste strykene i elva på denne tiden av året, og det eneste vi risikerte var noen isdusjer i ny og ne. Noe adrenalinrush var det derfor ikke, og det handlet mer om å nyte den flotte utsikten..

(c) Bobleliv Reiseblogg.

Jeg besøkte Montenegro i juli 2013.