Sertifisert for Åpent Vann.

I det sekundet du ankommer Utila, blir du møtt av folk som vifter med fargerike flyers og skryter uhemmet av (hvert) sitt dykkesenter. Mens du prøver å få sekken din balansert på skuldrene og komme deg fra bryggen og inn på land, overstrømmes du av tilbud. Hos den ene blir du lovet gratis overnatting en hel uke, dersom du tar dykklappen hos de. En annen tilbyr gratis grillmat til de som vil bli med å se på onkelens dykkesenter. Og sånn fortsetter det.

Velkommen, du har kommet til dykkeøya over alle dykkeøyer, Utila!

Stedet tilbyr en herlig tropisk klima, et svært laidback miljø, og er et av de billigste og enkleste stedene i verden å få tatt dykkesertifikatet. I tilegg reklameres det for store sjanser til å få dykket med hvalhai. Jeg skjønte at jeg var kommet på rett sted! Nå skulle det endelig skje, jeg skulle få sjansen til å blåse bobler under vann. 

Jeg valgte et dykkesenter på et noe tynt grunnlag, nemlig  pris, gratis overnatting, bar og hyggelige folk. Dette er ikke en metode jeg anbefaler videre til andre, men det fungerte heldigvis greit denne gangen.

Vi var fem personer tilsammen som skulle gjennomføre et såkalt PADI Open Water-kurs på fire dager. Første dagen bestod av teori! What! Teori, tenkte jeg, jeg var jo på ferie! Men for å være ærlig, så krever det svært lite hjernekapasitet for å følge med på en film og fylle ut noen spørsmål om grunnleggende dykketeori, så dette gikk jo helt greit det. Når en kan ligge i en hengekøye og lese, til lyden av latter og bølgeskvulp, så kan det fortsatt trygt kalles ferie. I tillegg må det nevnes at min dykkeinstruktør, var mer laid-back, enn profesjonell. Det første han lærte oss var f.eks hvordan en kunne spy i regulatoren dersom en var fyllesyk.. Heldigvis hadde vi med oss et par Divemastere i tillegg, så vi ble mer enn godt ivaretatt under kurset.

Etter litt teori, var det tid for å komme seg ut i vannet. Jeg har alltid elsket vann, og så ikke for meg at dette skulle bli noe problem. Det først dykket skulle vi bare noen få meter under vann for å gjøre noen øvelser. Jeg kjente hvordan alle instinkter i hele kroppen hylte at jeg skulle holde pusten, mens hjernen min forsøkte å ovetale kroppen min til å følge den viktigtse regelen i dykking (never hold your breath!).

Helt ærlig, så syntes jeg hele opplevelsen var helt forferdelig! Jeg var stresset, redd, fikk vann i øya og vondt i ørene. Etter dette hadde jeg mest lyst til å gi opp, men bestemte meg for at dette skulle jeg fader meg få til. Og heldigvis for det! De to neste dykkene, var jeg fortsatt utrygg og hadde vondt i øra, men fokuserte på å gjøre øvelsene instruktøren viste oss så godt jeg bare klarte.  Jeg renset maska, tok ut og inn regulatorenen og alt annet mens jeg mest sannsynlig ustanselig fektet med armer og kavet med beina. (Det å i ettertid ha sett nybegynnere under vann, gir meg et pinlig bilde på hvordan jeg selv må ha sett ut).

Og så, under det fjerde dykket, klarte jeg endelig å slappe litt mer. Og det er da jeg plutselig ikke bare så, men faktisk tok inn over meg hva som var rundt meg.  Oj, der, den store fisken, den rare fargerike greie på bunnen der, oj en fiskestim! Jeg merket at jeg pustet fritt, helt uten å tenke over hvert inn- og utpust. Sannsynligvis så jeg fortsatt ut som en tulling, men jeg var ikke redd ihvertfall.


Vi fikk ikke sett noen hvalhai under dykkene her. Men det tror jeg uansett ville blitt mer enn jeg kunne ha taklet på dette tidspuntet, da hadde jeg sikkert hyperventilert og dødd! Bare det å puste under vann og se på livet i alle størrelser og farger var mer enn nok for meg :)

Så dette var den spede begynnelsen på noe jeg kom til å like, og senere elske. Det er et langt skritt fra det første dykket, til det å virkelig kose seg under vann. I dag er dykking som meditasjon for meg! Jeg slapper av og koser meg under vann. I tillegg har jeg lært meg navnet på en del av beboerne der nede og det er alltid morsomt å være den som oppdager noe spennende og kanskje sjeldent under et dykk. Og stemingen og det gode humøret blant dykkere, den er ganske så universell!

Juhu!

Tips: Utila er en liten øy på østkysten av Honduras. For å komme dit, tar du fergen fra La Ceiba på fastlandet. Her er en link til fergetidene. I 2009 betalt jeg 250 USD for Open Water-kurs, inkludert sertifisering, alt utstyr og overnatting for en uke. 

(c) Bobleliv Reiseblogg.

Jeg besøkte Utila i desember 2009.