Det døde havet.


Det var ikke mye annet en sand og stein rundt oss på alle kanter, men en og annen vandrende kamel ga et avbrekk til den enformige utsikten. Jeg satt bak rattet på den sølvgrå bilen gjennom Negevørkenen i Israel, og gledet meg til å komme fram. Gradstokken viste 42 grader på det meste, og en kunne se lufta lå i dirrende lag over veibanen. Heldigvis hadde vi aircondition og behagelig temperatur inne i bilen, så kjøreturen fra Tel Aviv til sørbredden av Dødehavet gikk helt greit unna på et par timer.  

Vel fremme, ville jeg gjøre det alle turister gjør i området, og jeg skiftet derfor om til badetøy. Det var en merkelig følelse å gå ut i vannet. Konsistensen kjentes mer ut som olje, og det ekstremt høye saltinnholdet førte til en lett sviende og prikkende følelse i huden. Vel uti, kunne jeg bekrefte at myten stemte. Man fløt virkelig som en dupp her! I vannet var det heller ikke noe tegn til marint liv. Verken fisk, planter eller noen andre skapninger kan leve her, og det er dette som har gitt innsjøen det særegne navnet sitt. Noe annet som er spesielt med Dødehavet, er at det ligger omtrent 400 meter under havoverflaten, og er dermed kjent som det laveste punktet på kloden. 

I tillegg til vanlige turister, som gjerne vil ta bilde av at de leser avisen flyende på vannet, er også flere besøkende på kuropphold her. Det salte vannet kombinert med høy luftfuktighet, lufttemperatur og solstrålens spesielle påvirkning under havoverflaten, skal visstnok virke helbredende på hudlidelser som f.eks psosiasis. Den sorte gjørmen ved strandkanten er svært mineralrik, og skal også ha en medisinsk og terapeutisk effekt. Så da jeg først var der, ville jeg også prøve, og smurte meg inn i denne gjørma fra topp til tå. Jeg lot den stivne på huden, før jeg igjen skyllet av meg i vannet. I etterkant av mitt besøk i Dødehavet, følte jeg meg verken friskere eller sykere enn før. Men en opplevelse, det var det!

PS: Du kan også besøke Dødehavet fra Jordan, eller Vestbredden.


(c) Bobleliv Reiseblogg.
Jeg besøkte Israel i 2007.

Etiketter: ,