Kota Kinabalu.

Kan jeg få vise deg byen hvor jeg bodde i seks uker? 

Mine fleste våkne timer ble tilbragt på dykkebåten eller under vann, de fleste lunsjer ble spist på restauranten på en av øyene i Tunku Abdul Rahmans nasjonalpark. Stekt ris med egg ble gjengangeren fordi det var størst porsjoner og jeg blir fryktelig sulten av å dykke. Etter lunsj kom gjerne en kjempeøgle eller et par apekatter tuslende forbi. Helt allright det! 

Selve byen er ikke noe verdens mest sjarmerende sted, men de har spennende markeder og mye shoppingmuligheter. Hovedstranda i byen var nesten folketom på dagen og fristet ikke så mye til badeliv.  Men ved solnedgang kom folk strømmende dit, og jeg kunne sitte og spise banansplit og se på folkelivet.  Når en skal på jobb på dykkebåten og må stå opp halv sju er det ikke så mange anledninger til å teste ut utelivet. Så da kunne jeg heller rusle tidlig hjem i den tropiske sommernatta. Hjemme på rommet mitt var det en vifte som av og til virker og en hel gekkofamilie som alltid gjemte seg bak persienna når jeg vil ta bilde av de. Det var en fin tid!