1. jun. 2015

TRO OG OVERTRO PÅ SRI LANKA, DEL 2


Jeg har allerede vært inne på det tidligere her på bloggen. Tro og overtro. Jeg opplever stadig oftere å få høre om ting jeg bare "må" gjøre for at hell og lykke skal følge meg, som beskyttelse fra ondskap, eller for å holde seg frisk. Det er spesielt en del slik tro knyttet til små barn har jeg erfart etter at jeg flyttet hit med lille Sanja. 
 

Ser du amuletten Sanja har rundt halsen? Dette er en gave fra hennes Sri Lankiske bestemor, er av gull og kalles en "Panchauda". Dette er kanskje den mest brukte amuletten blant buddhistiske barn. Panchaudaen er en beskyttende amulett. På amuletten finnes fem vanlige symboler: pil og bue, skjell, sverd, trefork (en sånn som havguden Neptun/Poseidon holder i hånden), og en plate eller 'Paara Walalla'.
I tillegg ser en ofte at babyer her har et sort merke i pannen, en såkalt "pottu". Dette har jeg lest at opprinnelig var en hinduistisk tradisjon som ble utført som beskyttelse mot "det onde øyet", men som nå også blir kopiert av singhalesiske foreldre. Dette har vi ikke brukt på Sanja. Hun har heller ikke fått hull i ørene, selv om dette er vanlig å gjøre på jentebabyene da de er tre måneder her.

Da jeg var gravid, dro vi hele storfamilien til det lokale tempelet her, og den gangen hadde vi med frukt og gaver og fikk en slags velsignelse om at fødselen skulle gå bra. Nå da vi kom tilbake måtte vi såklart tilbake til samme tempelet for å takke. Denne gangen hadde svigermor med hjemmelaget melkeris og andre godsaker, som vi delte ut til alle besøkende. Det ble god stemning kan du tro! I tillegg ble det overgitt en fruktkurv som offergave til guden Kataragama da vi var der sist måned. Alt dette kan sees på som måter å vise takknemmlighet på. Sånne tradisjoner synes jeg er koselig, og jeg ser ikke noen grunn til ikke å utføre slike ting, selv om jeg ikke anser meg som buddhist eller religiøs av noe slag.

I April bodde vi en stund hos svigermor, da vi drev og pusset opp huset vårt. Jeg la merke til at hun til stadighet drev og la en stor kniv i nærheten av Sanja. For eksempel da hun lå på soverommet, så la hun kniven under sengen. Da Sanja våknet, og jeg tok henne med til stua, var svigermor snar om å hente kniven og lege den ved siden av henne på gulvet. Jeg måtte såklart spørre, og fant ut at det er vanlig å legge noe av metall ved babyene hvis de er alene. Igjen, som beskyttelse. En annen skikk er at mange mødre sender med en liten hårklype eller noe annet av metall sammen med matpakken til barna når de skal på skolen.

Av de mer forvirrerende reglene for hva en skal og ikke skal gjøre er mye knyttet til mat og drikke. Du må ikke drikke kaldt vann, for da blir du eller babyen din syk, får jeg høre! Du må ikke spise pasjonsfrukt for ofte! Du må ikke drikke melk på kveldstid!! Og du må for all del ikke amme rett etter du har dusjet!

Midt oppi dette sammensuriet av skikker og regler, tro og overtro, har jeg også med meg norske tradisjoner og skikker. Jeg og Dinesh forsøker etter beste evne å finne en slags gylden middelvei for hva vi velger å tro på og hva vi ønsker å videreføre til vår datter. Men spennende er det, og jeg lærer noe nytt hver eneste dag!


2 kommentarer:

  1. Spenndende å lese. Har noe lignende her ang kaldt vann. De tror vi blir så syke av å drikke kaldt vann eller annen kald drikke. Og de er generellt veldig opptatt av at barn skal være varme, de rett å slett koker barn her nede nesten. Ser babyer i bærebagger med tykke fleecepledd i juli mnd og de forstår bare ikke at det faktisk er farlig med for mye varme og lukka elementer.

    Har hørt morsomme historier om tyrkere som tror at babyer må ristes inn i skinnet så de holdes da opp ned for å passe til huden. Og det er en tradisjon her å gi babyer ett honningbad. Heldigvis var vi i Norge når jeg fødte fordi jeg forklarte at honning var farlig og han kunne få det i munnen men neida, det er helt normalt å bade babyer i honning.. Dette fordi at de da ikke skal svette når de blir eldre. Lukter mye rart på denne tiden av året så det fungerer jo ikke akkurat da haha.

    Vi fikk også en liten bønn fra en imam som vi skulle sy inn i klærne til Emir når han var liten for da ville han ikke gråte. Brukte den innimellom faktisk men vet ikke om det hjalp noe særlig da.

    Og det morsomste jeg vet her er at hver gang Emir blir syk så er det altså fordi han har vært kald. Feks omgangssyken, den fikk han fordi vi hadde vært i Ankara uken før og der var det jo kaldt. Da lo jeg godt

    SvarSlett
    Svar
    1. : ) Ja, jeg ser rett som det er barn i ulluer her, og da er det 30 grader og vindstille. I mine øyne ser det helt forferdelig ut!! Jeg kan være enig i at for mye skifte i temperaturer sikkert ikke er bra, fra iskaldt - til varmt - til iskaldt igjen, mendet får da være måte på. Enig med deg, alt for varmt og ikke noe luft er da ihvertfall farlig!

      Vi får bare fortsette som vi gjør, litt nye tradisjoner, ispedd sunn fornuft og egne grenser, så blir det sikkert veldig bra :)

      Takk for kommentar, Sissel. Jeg følger alltid med på bloggen din, men er alt for dårlig til å legge igjen kommentar. Skal skjerpe meg :)

      Slett