10. mar. 2014

Et paradis som slår sprekker.

I dag betrakter jeg min egen blogg med et kritisk blikk. Jeg ser at jeg har gått i fellen med å beskrive Sri Lanka som et paradis. Og ja, sett med en turist sine øyne, er det jo det. Eviglange gyldne strender, svaiende palmer, deilig krydrete retter, eksotiske frukter og ikke minst et smilende folk som ønsker deg velkommen til landet. Mange turister blir gledelig overrasket over hvor billig de kan leve her, og det er nok mange som drømmer om å slå seg ned her etter sitt første besøk. Dette er paradis!

MEN. Spør fiskeren som er ute hver eneste natt for å fø familien. Spør servitøren som serverer deg fisken, han som jobber 12 timers dager i varmen. Er Sri Lanka et paradis for dem?


På søndager kjøper jeg avisen, fordi det er ukas eneste mulighet til å lese nyheter på engelsk. Jeg blar meg forbi reklame, kjøretøy til salgs og de mange kontaktannonsene, før jeg kommer til nyhetene. Jo mer jeg leser, jo mer begynner mitt bilde av landet jeg elsker å slå sprekker. 

FN´s menneskerettighetsråd i Geneve har den siste tiden kommet med en svært kritisk rapport. De ønsker å få frem i dagen hva som skjedde i borgerkrigens siste dager, og få dømt de som brøt krigsretten. I tillegg er FN optatt av (den manglende) ytringsfriheten og pressefriheten. Journalister som har ytret seg kritisk om presidenten eller andre politikere, forsvinner på mystisk vis, uten at noen kan redegjøre for hva som har skjedd. Rådet i Geneve har utfordret presidenten, Mahinda Rajapaksa, til å uttale seg om dette.  

Jeg er norsk og naiv, og kan nesten ikke tro at slike ting foregår. I mitt hode er en regjering til for å arbeide for folket. Internasjonale vedtak tas til følge, vi følger lover og befolkningen har rettigheter. Gjør vi ikke?


Korrupsjonen er så utbredt her på Sri Lanka. Det trengs ikke engang å skjules, men foregår helt åpenlyst. Politiet tar i mot (eller krever) godtgjørelser for at du skal få drive forretningen din i fred. Kandidater til politiske verv, sender bestikkelser i form av mat, sement eller andre varer til folk rett før valget.  Presidentens sønner, familie og venner er selvskrevne i politiske og økonomiske lederposisjoner. Kjenner du et parlamentsmedlem, går du foran i køen. Er du den vanlige mannen i gata, følger du andre regler. Jeg kunne fortsatt en stund, men du skjønner tegninga?

Etter litt tid her i landet, ser jeg jo også andre ting som ikke er helt på stell. Mange folk mangler elementere ting som innlagt vann.  Det blir ikke levert nok strøm til alle husstander store deler av året. Sri Lanka har ingen velferdsordninger som fungerer slik de skal. Jeg møter mennesker som er nødt til å tigge fordi de har blitt skadet og dermed ikke kan jobbe. Mange her i landet lever et liv som en evig kamp for å få mat på bordet til familien.

Samtidig har presidentens familie biler som tilsammen er verdt nok til å bygge flere nye sykehus. Slik urettferdighet gjør meg sjokkert. Som jeg allerede har sagt: jeg er norsk og naiv. Jeg kan ikke helt ta det innover meg engang. Hvorfor finner folk seg i dette?


FN vil ha innsikt og ber presidenten uttale seg. I korte trekk, ber den gode Rajapaksa FN om å slutte og mase og la den Sri Lankiske regjeringen få ordne opp på sin egen måte. Vil de la han?

Jeg slår sammen avisen og går ut i sola. Jeg hører bølgene slå mot land og ser palmene svaie i vinden.
Det ser fortsatt ut som paradis...



(c) Bobleliv Reiseblogg.
2014

5 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Veldig bra skrevet om et viktig tema! Det er alt for mye korrupsjon her i verden, som veldig mange ikke er klar over... Og som du skriver er det vanskelig å ta innover seg at det faktisk ER slik mange steder...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg lar meg fortsatt sjokkere ihvertfall!

      Slett
  3. Velkommen til tilværelsen som litt mer bofast expat.

    Jeg tror ikke det er så mange paradis igjen i verden, og selv om naiviteten vår gir oss fine skylapper, så skal vi kanskje være glad for å få lov til å beholde dem. Og tillate oss å la dem være på, innimellom. Det går jo ikke når man blir værende på et sted lenge. Da blir de røsket av uansett, men for en to ukers ferie der målet kanskje ikke er samfunnsopplysning, men heller å nullstille en liten stund før det bærer tilbake til hverdagstralten, skal man kanskje tillate seg å la de være på?
    Jeg spør. Helt sikker er jeg ikke. Personlig er jeg i ferd med å bli ordentlig desillusjonert. På en slik måte at jeg kanskje egentlig ikke ønsker det selv, og at det når et punkt der det skaper en form for bitterhet og antipati, heller enn sympati og driv/motivasjon til å gjøre noe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Koselig å få høre fra en mye mer erfaren expat enn meg!

      Noen av turistene her ser ut til å ha så store skylapper at de knapt vet hvilken verdensdel de befinner seg i, og viser så lite respekt for andre mennesker at jeg blir helt redd! Men jeg er enig med deg, det å få litt pause fra virkeligheten, gå inn i feriemodus og senke skuldrene, det unner jeg enhver!

      Du har ihvertfalle helt rett i at skylappene før eller siden røskes av etter en stund! Forløpig er jeg i et sånn modus at jeg drømmer om å starte en aksjon, åpne et sykehus eller stille til neste valg, mens jeg samtidig kjenner på at det er så alt for mye å ta tak i! Foreløpig har jeg 10000 drømmer, men jeg håper jeg har satt minst 1 av de ut i livet om et år. Time will show!

      I mellomtiden vil jeg gjerne høre mye mer fra ditt Expatliv, så håper du finner tid eller inspirasjon til bloggen igjen.. litt bitterhet og antipati skal jeg takle. :)

      Slett