Ting går ikke alltid helt som planlagt!

- Eller historien om hvordan jeg fikk kjørt sjøfly i Maldivene.

Som jeg fortalte i sist innlegg var jeg altså på øya Rashdoo og i full gang med å pakke sekken min. Jeg skulle ta flyet neste morgen, via Frankfurt og så hjem til Oslo. Hadde noen bedt meg om å bli et par dager ekstra i landet, hadde jeg ikke nølt med å si ja. Men da resepsjonisten kom for å fortelle meg at fergen  jeg hadde kjøpt billett hos desverre hadde fått motorproblemen og ikke ville kunne frakte meg til flyplassen neste morgen, måtte jeg jo prøve å finne en alternativ måte å komme meg hjemover på.  På gjestehuet var de svært hjelpsomme med å lete opp alternativer, men det viste seg raskt at ingen annen ferge ville komme tidsnok til innsjekk og flyangang. Etter at resepsjonisten hadde snakket med hotellsjefen på naboøya, viste seg at det var et sjøfy som skulle gå derfra neste morgen, da noen av hotellets gjester skulle ta det samme flyet som meg. Etter å ha fått en bekreftelse fra reiseselskapet mitt om at de ville dekke denne ekstra utgiften for å rekke flyet mitt, gjorde jeg ikke annet enn å glede meg til opplevelsen det skulle bli å kjøre sjøfly for første gang!

En uendelig stor flystripe, men liten insjekkingshall!

Neste morgen ante jeg tidlig at kanskje ting ikke kom til å gå helt smertefritt, da sjøflyet var nesten en time forsinket. Allikevel var sommerfuglene i magen der av glede og forventing da jeg så det knøttlille flyet landet elegant på vannet i nærheten av båten jeg da befant meg i. Det var en annerledes oppelvelse og sitte i et fly med kun seks andre passasjerer, og enda mer spesielt at jeg hadde muligheten til å bare strekke hånden ut og ta på skulderen til piloten. (Men jeg gjorde ikke det altså). Og for en fantastisk utsikten jeg fikk over koralløyene som utgjør Maldivene på vei mot Flyplassen. Jeg knipsen bilder kontinuerlig hele flyreisen. 

Da jeg kom til flyterminalen, måtte jeg først innom kontoret til sjøflyselksapet for å betale for flyreisen jeg akkurat hadde tatt og dermed gikk de andre passasjerene i forveien for å sjekke inn. Da jeg ankom insjekkingsskranken maks 10 minutter senere, kunne en brysk dame fortelle meg at innsjekken var stengt og det desverre ikke var noen mulighet for meg å komme om bord i det flyet. 

På de fleste flyplasser i verden ville det være en smal sak å få kjøpt seg en flybillett fra et annet flyselskap for å komme seg hjem, men Malé internasjonale flyplass er ikke helt som andre flyplasser. Ingen av flyselskapene som flyr her, har kontorer der du kan kjøpe billetter for eksempel. Minibanken virket ikke noen av de dagene jeg var innom her, og internett fantes kun på en restaurant litt utenfor flyplassen. I tillegg var dette på en fredag. Og en fredag i muslimske land er litt som en søndag her hjemme. Derfor var alle flyseselskapenes kontorer i hovedstaden også stengt! Så etterhvert fant jeg ut at det beste jeg kunne gjøre var å vente på de flyavgangene som skulle gå til Europa i løpet av dagen, og så kjøpe en billett da innsjekkingsskaranken åpnet et par timer før avgang. Et par ganger opplevde jeg at flyet var fullbooket og at alle passasjerene kom til innsjekk. Andre ganger fant jeg ut at noen av flyselskapene desverre ikke hadde kortterminal slik at jeg fysisk kunne kjøpe en bilett! På dette tidspunktet begynte jeg å bli ganske oppgitt og sikkerhetspersonalet begynte å se mistenksomt på meg hver gang jeg gikk ut og inn av sikkerhetssjekken for å komme til innsjekkingsomårdet. 

Hovedstaden Malé sett fra lufta.

Ca ved midnatt stengte flyplassen og jeg dro tilbake til hotellet jeg tidligere hadde bodd på i Hulumalé for å overnatte der. Dagen etter brukte jeg internett på kontoret til hotellsjefen (!) og fant en flybillett til London samme kveld. Da jeg skulle betale for den virket desverre/selfølgelig ikke kortet mitt!  Etter å ha ventet noen timer på grunna av tidsforskjellen, fikk jeg ringt min søster og hun bestilte en flybillett for meg. Problemene fortsatte allikevel ved innsjekkingsskranken der de desverre ikke kunne søke opp biletter etter bestillingsnummer og at de trengte den fysiske billetten fra et reiseselskap. OMG! På dette tidspunktet var jeg så sliten og drittlei at jeg ikke helt visste om jeg skulle le eller grine! I tillegg prøvde min søster over telefon å kjøpe enda en føybillett for å få det rette bookingnummeret de trengte. Desverre klarte hun å kjøpe en billett til feil dato. Etter å ha kranglet med de ansatte et par timer, endte det ihvertfall med at de 5 minutter før boardingen til flyet sa at jeg kunne få gå igjennom og hvis jeg løp ville jeg rekke boardingen.. Den dag i dag vet jeg enda ikke om de da faktisk endelig hadde funnet min billett i datasystemet sitt eller om de bare sendte meg gjennom av medlidenhet. Det siste jeg tenkte på i det jeg svett og andpusten gikk ombord i flyet var at den sekken min, den ser jeg ihvertfall aldri igjen! Men jammen kom ikke den frem til London samtidig med meg. Så karmaen min var visst ikke helt gjennområtten allikevel. 

Jeg kom meg ihvertfall trygt hjem, to døger etter planen. Nå gjenstår bare svaret fra reiseforsikringselskapet mitt om de kommer til å dekke dette surret! 

Uansett har jeg ihvertfall fått kjørt sjøfly :)

 (c) Bobleliv Reiseblogg.

Jeg besøkte Maldivene i februar 2013.