Bobleliv

I morgen tidlig setter jeg kursen mot Italia. Det blir bryllupsfeiring, sol og kos en uke i den lille byen Castellabate. Jeg gleder meg!  Dette ser slett ikke værst ut heller:

Dyrene i Afrika har fått mye oppmerksomhet, til og med en egen sang av Thorbjørn Egner. Men dyrene i Australia har jo også en del å gjøre, blant annet å ta livet av deg! De mest giftige slange- og edderkoppartene finnes nemlig her i landet, i tillegg til krokodiller, haier, havslanger og maneter i vannet. Men faren er kanskje noe overdrevet, nesten ingen i Australia dør f.eks av slangebitt. Ihvertfall er det mange fascinerende dyr på dette kontinentet, og veldig mange arter som bare finnes nettopp her. Her kommer ihvertfall bilder av noen av dyrene jeg fikk sett i Australia, både ville og i fangenskap: Den søteste først! Og den lateste? Koalaen gjør nemlig ikke mye annet enn å sove og spise i løpet av et døgn. Det finnes over 50 ulike kenguruarter. Her gir jeg mat til en voksen Wallaby i en dyrepark. Den røde kjempekenguruen er mye større, hannen kan bli to meter høy og kan lett sparke ned en voksen mann. Så¨da er Wallabyene søtere, synes jeg. Vi fikk sett en ung

Som jeg tidligere har fortalt leide vi en Campingbil og kjørte fra Sydney til Byron Bay.  Her kommer historien, i bilder: Vi leide bilen hos Britz.com , som bruker slagordet "no boundaries" på hjemmesiden sin. Det første vi måtte gjøre var å se en instruksjonsfilm. ".. in Australia we drive on the LEFT side of the road" startet det med, før vi fikk forklart og illustrert hvordan dette tekniske vidunderet av en campingbil fungerte. Så langt var alt bra og vi fikk utlevert nøklene og ble vist ut på parkeringsplassen. Jeg hadde på forhånd lovet å kjøre den første etappen ut av Sydney, men ble ikke akkurat høy i hatten når jeg fikk se bilen. Den var enorm! Så i tillegg til å kjøre på feil side av veien, med uvant automatgir, skulle jeg altså manøvrere en gigantisk doning tvers gjennom storbyen.  Og det startet ikke akkurat så bra! Allerede på vei ut av parkeringsplassen hos Britz, skrapte jeg opp hele sida på bilen. Ha,ha! Kvinnfolk og bilkjøring, altså!

Jeg har lenge drømt om å få dykke på Great Barrier Reef. Vi kjørte som sagt helt nord til Arlie Beach, ved Mackay for å gjøre dette. På forhånd hadde jeg sett for meg at det gikk an å reise ut på dagstur med et lokalt dykkeselskap, og gjorde litt research underveis. Det viste seg at det ikke var så mange selskap som drev med dykketurer her og prisene var ganske ville! Til slutt valgte vi oss selskapet Cruise Whitsundays , og dro på en tur ut til Knuckle Reef og overnatting på Long Island.  Etter to og en halv times båttur kom vi ut til revet, der de har bygget en såkalt "Pontoon". Her er det soldekk, vannsklie, et slags akvarium (glassvegger ut til revet i underetasjen) og lagt opp til snorkling og organisert dykkeopplæring og dykking med guide.  Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet av dykkingen. Det er vel først og fremst litt fordi jeg kanskje hadde urealistisk høye forventninger. Vi var nok litt uheldige med været også, og det var elendig sikt der nede. I til

Den 16.Februar 2012 landet vi i Sydney. Det å ankomme Australia etter 7 måneder i Asia, ga meg et slags omvendt kultursjokk. Plutselig befant jeg meg i et vestlig land, der folk snakket et språk jeg forstod, gatene var rene, folk fulgte klokka og ting bare fungerte som det skal. Med på kjøpet kom dessverre også norske priser på mat, drikke og overnatting, så en måneds opphold holdt på å knekke reisebudsjettet. Vi valgte og kun fokusere på østkysten denne gangen, og vi fikk med oss ganske mye av landet, synes jeg.   REISERUTA: Første del av oppholdet ble tilbragt i storbyen Sydney. Vi var så heldige at vi fikk lov til å bo hos en koselig fyr vi møtte under fullmånefeiringa i Thailand. Her bodde vi perfekt plassert, rett i nærheten av Bondi Beach, fikk vært med på mange fester og ble blant annet servert grillet kenguru. Litt sightseeing i byen og området rundt ble det også tid til.  Etterhvert fikk vi besøk av to venninner fra Norge og det var tid for å sette kursen nordov

Et paradis, et drømmested, laid-back ganger 1000 og idyll.    Unawatuna ble kåret til en av verdens vakreste strender for mer enn 10 år siden.  Dessverre har alle besøkende siden den gang satt sine spor på det lille strandstedet, og mange opplever at Unawatuna har blitt litt for tettpakket. Uheldige bygging for nær havet, og erosjon har også ført til at stranden for et par år siden sto i fare for og vaskes totalt bort! Heldigvis tok myndighetene grep, som førte til bedring. Men Unawatuna får nok aldri helt tilbake sin fordums sjarm. Men et fint sted er det, så absolutt! www.norlankatravels.com/nb (c) Bobleliv Reiseblogg. Jeg besøkte Unawatuna i Januar 2012.

Adam`s Peak, eller Sri Pada, er et 2240 meter høyt fjell på Sri Lanka og er kjent for å være et hellig sted for både buddhister, hinduer, muslimer og kristne. En grop på toppen av fjellet ansees for å være Buddhas/ disippelen Thomas/ Shivas eller Adams fotavtrykk. Alt ettersom hvem du spør! Flere tusen pilgrimer valfarter ihvertfall hit for å bestige fjellet hvert år, og vi ville jo ikke være dårligere. Ca klokka 2 på natta forlot vi hotellet vi bodde på og trasket i vei oppover fjellet i stummende mørke. Etter mange timers vandring og en del pauser underveis, kom vi endelig på toppen. Her kunne alle besøkende ringe med en bjelle for å markere at du har klart målet ditt. Har du vært her før, skal du ringe en gang for hver gang du har besteget fjellet. På toppen var det isende kaldt og det var lenge å vente til soloppgang. Vi fant oss et sted som solgte litt mat og drikke og fikk samtidig lov til å sitte helt alene på baksiden og se på soloppgangen. Mens hundrevis