Bobleliv

Det er allerede tre måneder siden jeg kom hjem til Norge. Hva har skjedd siden sist da? Den største forskjellen fra "boblelivet" på reise og det "virkelige livet" her hjemme, er jo nettopp det at det ikke skjer noe hver dag. Jeg møter ikke mange nye mennesker, går meg vill i nye byer og deltar på nye fester hver eneste dag. Men sommeren i Norge har jo vært ganske så allright allikevel. Jeg skal prøve så godt jeg kan og ikke være så typisk norsk som å snakke om været. Men jeg har flyttet inn i min bittelille leilighet igjen, fått ordnet forsikringssaker, og begynt å jobbe igjen. Ikke bare har jeg begynt i min tidligere jobb, men jeg har i tillegg begynt å jobbe et nytt sted og. Og når jeg ikke har fikset alt det praktiske som må fixes, så har jeg nytt late dager i parken eller vært på Torpet i Sverige. Storesøstra mi har nemlig kjøpt seg hytte, og det har blitt lagt ned mange timer i oppussing. Men se her hvor fint det blir: Gleder meg til mange fine somre ...

I New Dehli besøkte vi blant annet det røde fortet, bygget som keiserslott for Shah Jahan i 1628 til 1658. Det kan ikke måle seg med andre bygninger i India, men som skrevet tidligere er det ikke så mye annet å bedrive tiden med i byen. Det mest spesielle som skjedde der, var at svært mange av de besøkende inderne var mye mer interessert i OSS enn i  fortet. De fleste nøyde seg med å lite diskret filme og ta bilder av oss med mobilkamera, mens en del også spurte om å få ta bilde sammen med oss. Gjengen nedenfor har nok et femtitalls bilder av oss med fem forskjellige kameraer. Lurer på hva i all verden de skal med disse bildene?? Fikk tatt et eget eksemplar med mitt kamera også. (c) Bobleliv Jeg besøkte New Dehli i Desember 2011

Etter seks måneder på tur, tror en kanskje at en er forberedt på det meste. Men det å lande i India og gå rundt i gatene i Dehli er intenst. Bråk, søppel, kuer, hunder, fattigdom og tigging. Overalt!  Og nevnte jeg biler, mopeder, rickshawer og sykler? De som tuter, ringer eller lager så mye lyd de bare klarer, mens de kjører i sikksakk gjennom overfylte gater.  Og mennesker! Det er skrekkelig mange innbyggere i byen, og mange (av mennene) er veldig intense. De vil  si hei, høre hvor vi er fra og hvor vi er på vei, trenger vi hjelp kanskje og vil vi kanskje komme inn i butikken deres. Og noen drar deg i armen, mens andre igjen kan finne på å følge etter deg i flere kvartaler. Og absolutt alle kikker! Det er kanskje interessant og spennende de første 20 minuttene, men så blir en bare dritt lei!  Og deretter ser en de sultne, bedende tiggerne ved hvert hushjørne. Og så løshundene, som tar over makta i gatene om natta! Alt dette fører til at en rusletur i labyr...

Sammen med Borneo Dream dykket jeg i Tunku Abdul Rahman Park .  Den Marine parken ble opprettet i 1974, er oppkalt etter Malaysias første statsminister og har drøssevis av fine dykkesteder. Gjennom divemaster-kurset hadde jeg ikke med meg kameraet, men den siste dagen ute med dykkebåten fikk jeg endelig knipset litt bilder. Here comes: (c) Bobleliv Reiseblogg.

Kan jeg få vise deg byen hvor jeg bodde i seks uker?  Mine fleste våkne timer ble tilbragt på dykkebåten eller under vann, de fleste lunsjer ble spist på restauranten på en av øyene i Tunku Abdul Rahmans nasjonalpark. Stekt ris med egg ble gjengangeren fordi det var størst porsjoner og jeg blir fryktelig sulten av å dykke. Etter lunsj kom gjerne en kjempeøgle eller et par apekatter tuslende forbi. Helt allright det!  Selve byen er ikke noe verdens mest sjarmerende sted, men de har spennende markeder og mye shoppingmuligheter. Hovedstranda i byen var nesten folketom på dagen og fristet ikke så mye til badeliv.  Men ved solnedgang kom folk strømmende dit, og jeg kunne sitte og spise banansplit og se på folkelivet.  Når en skal på jobb på dykkebåten og må stå opp halv sju er det ikke så mange anledninger til å teste ut utelivet. Så da kunne jeg heller rusle tidlig hjem i den tropiske sommernatta. Hjemme på rommet mitt var det en vifte som av og til virker og e...

Giant stide-entry! Photo by Joanne Cotterill- Borneodream.com. Selv om jeg måtte reise hjem tidligere enn planlagt, rakk jeg heldigvis å bli ferdig sertifisert divemaster. Hipp hurra for meg! Jeg fikk seks herlige uker sammen med gjengen i Borneo Dream, og det har vært en knall opplevelse! Det startet hardt med fysiske tester og det ble dermed mange timer i svømmebassenget for en utrent backpacker. Jeg husker det var flere ganger jeg lurte på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på. Men det ble da lettere etterhvert. Jeg har vært gjennom ulike øvelser som førstehjelp, redningsdykker, demonstrering av øvelser, snorkleturer, laget dykkekart, navigering og search and recovery. Det beste med å ta divemaster som del av et internship er at jeg fikk masse praktisk erfaring med å være med kunder på båten. Jeg fikk virkelig kjenne på hvordan det er å jobbe som instruktør eller divemaster, ved å være assistent for Open Water- og Advanced-kurs, i tillegg til at jeg guidet/ledet ma...

Det ble plutselig hjemreise til Norge litt tidligere enn planlagt. Sånn er livet og alt det der. Det føles rart å være her i Oslo igjen. Det føles rart å ikke skulle reise videre om noen dager. Til et nytt sted, til et nytt eventyr. Norge er som før, det er kaldt, stille, rent og ordnede forhold. Jeg må klippe meg, skaffe en jobb og flytte inn i leiligheten igjen etterhvert, men det haster ikke. Jeg har en snill søster og svoger som har et ledig gjesterom og mye hjerterom. Det føles veldig godt å ha de kjente, kjære ansiktene rundt meg igjen. Og knekkebrød med brunost og iskald melk smaker akkurat så godt som jeg husket! Og skulle det bli litt for stille og kjedelig, har jeg bilder og minner fra 10 herlige måneder på reisefot, som jeg kan kose meg med utover våren. Så boblelivet fortsetter her!