Bobleliv

Stikkord: Strand, sol, øl, sjømat, sol, musikk, dans, strømbrudd, dans, musikk, sol, strand. Kort sagt hva denne uka bestod i : ) (c) Bobleliv reiseblogg. Jeg besøkte San Juan del Sur i desember 2009.

Som den observante bloggleseren har lagt merke til, mimrer jeg fra gamle reiser for tiden. Jeg har nemlig sortert bildealbum på Macen min, og funnet drøssevis av bilder fra steder jeg aldri har blogget om. Så fordi jeg ikke har lyst til å skrive om jobbhverdagen i Norge for tiden, så blir det i stedet noe mimring. Neste land ut er Nicaragua! Vulkanøya Ometepe ligger i innsjøen Nicaragua i landet... ja, riktig; Nicaragua. Øya består av to vulkaner og den ene er fortsatt aktiv. Det er virkelig noe spesielt med å ha utsikt til en rykende vulkan hvor du enn snur deg. Det er nesten så en venter å se flytende lava rennende nedover i gatene hvert øyeblikk. Under oppholdet vurderte vi å bli med på en gåtur opp til krateret på toppen, men ehm, slo det fra oss :) Late dager på en strand og i en hengekøye var også fint. Og vulkanen så vi uansett. Fakta: Dette er ulempen med å blogge om ting som skjedde for så lenge siden. Jeg kan ikke huske hvordan vi kom oss ut til Ometepe, eller hvor v...

Etter bare en måneds tid som bakpackere i Latin-Amerika, var vi allerede blitt lei av å følge den typiske "gringo-trailen". Vi var litt lei av å møte igjen de samme menneskene på sted etter sted på veien nedover. Derfor bestemte vi oss en dag for å se bort fra hva Lonely Planet anbefalte oss, og heller gå "off the beaten track". Dette kunne ha vært en strålende idé. Kunne ha vært. Dødskjedelige Corozal   I dag husker jeg ikke hva det var som gjorde at vi valgte Corozal. Men her oppnådde vi ihvertfall å komme vekk fra andre turister, for å si det sånn. I løpet av et par dager her, så vi ikke snurten av en "gringo" i byen! Men vi så heller ikke noe annet interessant. Bare massevis av dårlige kinarestauranter og et muggent falleferdig hostell. Det mest interssante som skjedde her, var en ung gutt som ønsket å selge oss en 4 meter lang bambusstang (!), for så å spørre om en av oss kanskje kunne tenke oss å bli kjæresten hans. Dette gørrkjedeli...

Fra Flores, reiste vi sørover og helt ut til østkysten, før vi hoppet på en fergebåt over til Livingston. Stedet har bare båtforbindelse til resten av landet, og dette er med på å gi stedet en tilbakelent, behagelig atmosfære. Dagene våre her, ble stort sett brukt til å slape av. Det er så deilig å senke skuldrene og kjenne på hvilepulsen på slike rolige steder. En av dagene tok vi en båttur ut til en "øde øy" i nærheten. Riktignok var det noen andre turister der, men idyllisk var det allikevel. Jeg kan anbefale hostellet: "Casa la Iguana", for helt greie bungalows og god stemning. Riktignok så jeg bare en iguana her, og i stedet ca 10.000 enkloede krabber rundt omkring på bakken og  på husveggene. Men et koselig sted var det, Og prisen var ihvertfall innenfor backpackerbudsjettet; 25 kroner natta. (c) Bobleliv Reiseblogg. Jeg besøkte Guatemala i desember 2009.

I Flores bodde vi forresten på det koseligste hostellet, ever! "Los Amigos" bød på en restaurant bestående av deilig lokal mat og herlige fruktshakes, et sjarmerende lounge-område og mulighet for å sove i hengekøyer om natten. I tillegg alle andre slags fasiliteter som skal til for at backpackere skal trives og nesten ikke ønske å forlate hostellet. Anbefales på det varmeste! (c) Bobleliv Reiseblogg. Jeg besøkte Florese i desember 2009.

Nasjonalparken Tikal er regnet som den største og mest imponerende samlingen av Mayaruiner. Området er på flere hundre kvadratkilometer og tett omgitt av jungel. Tross at vi hadde hele dagen til disposisjon, rakk vi selvfølgelig bare å se en liten brøkdel av området. Det er derfor lett å forestille seg hvor stort og mektig dette området var fra ca år 6 før kristus fram til 1100-tallet. Hva som skjedde med befolkningen i Tikal er ukjent, men området ble ihvertfall gravd frem fra jungelen av arkeloger i 1840. De har sålangt bare gravd ut en brøkdel av alle ruinene her! Praktisk: Vi besøkte Tikal som en dagsutflukt fra Flores hvor vi bodde. Dette er en liten koselig by som ligger midt i en innsjø helt nord i Guatemala. Anbefales å besøke denne byen i seg selv :) Herfra går det minibusser, som frakter deg helt inn til nasjonalparken i Tikal. Vi som utlendinger betaler en gangske stiv pris for å komme inn (ca 20 USD, mens lokalbefolkningen betaler 0,5). Men disse pengene går til ...

Mexico er et stort land, og jeg har kun besøkt en liten del av landet. I begynnelsen av "latinoreisen" i 2009 landet vi i Cancun på Yucatan-halvøya helt øst i landet. Cancun er et svært populært reisemål og det kryr av turister her. Men jeg vet ærlig talt ikke hvorfor, da stedet er totalt blottet for sjarm etter min mening. Desverre var det her vi ble tvunget til å vente på sekken min i tre dager. Lettelsen var derfor stor da vi endelig kom oss derifra, til det mye mer sjarmerende stedet Tulum. Som ferske backpackere i dette kontonentet, fikk vi vårt første måte med Maya-ruiner her. Og selv om en raskt kan bli noe mettet av dette etterhvert, skal disse ruinene ihvertfall ha pluss for en fantastisk plassering. De ligger nydelig til oppe på en klippe, rett ut mot havet. Mye bra for fotografer her!  Tulum har i tillegg en superfin badestrand, hvor du kan bo i bungalows rett ved vannkanten hvis du vil. Eller du kan gjøre som oss og bo inne i den koselige, lille bykjern...

Jeg hadde en del forestillinger av hvordan Jamaica skulle være før jeg reiste dit. Jeg så for meg strand og palmer, hørte lyden av reggea og kjente lukten av marihuana. Og det viste seg å stemme ganske så bra med virkeligheten! Jamaica er den tredje største av de karibiske øyene og ligger rett sør for Cuba. Det er tropisk klima på øya, med nydelige strender både på nordsiden og vestsiden av øya. Vi landet i Kingston som aller første stopp på en fire måneders backpackertur i Latinamerika. Hovedstaden har rykte på seg for å være svært kriminelt belasted og det anbefales ikke å gå ut her på kveldstid. På grunn av dette hadde vi bare en natt på hotell for å sove vekk litt jetlag, før vi krysset landet til mer turistvennlige Ocho Rios. Her møtte vi de første Rastafariene, lett gjenkjennbare med dreads og en spliff mellom leppene. Det er morsomt å se myter komme til virkelighet på denne måten!  Vi tok en dagstur til stedet der Bob Marley ble født og der han nå ligger begravet. G...

Jeg er et surrehode! Skandiabanken har vel sendt meg nytt visakort omtrent fjorten ganger etter fuktige kvelder på byen. Jeg mister husnøkler, bilnøkler, førerkort, vesker og det meste annet stadig vekk. Det er derfor kanskje ikke så rart at Mamma er bekymret når jeg reiser rundt på tur med ryggsekken min. Hun ligger våken om nettene og funderer på hvordan den mellomste datteren egentlig klarer seg der ute i den store, skumle Verden. Og hvordan det går kan jo illustreres med erfaringer fra den firemåneders turen i Latin-Amerika. Alt startet så greit på Jamaica. Det eneste som ikke ble med videre var et håndkle jeg la igjen med vilje fordi det aldri ville tørke og derfor luktet noe helt forferdelig. Men så skulle vi fly til Mexico.  På grunn av en masse styr da vi ikke var velkommen på mellomlanding i Miami fordi jeg hadde surret og ikke skaffet meg elektronisk pass, gikk flyturen om Havanna i stedet.  Og maken til utrivelig flyplass skal du lete lenge etter! Vi b...

Jeg er ferdig med dagens dykking og nyter en kald øl og røyk på bryggekanten.  Utila, Honduras. (c) Bobleliv reiseblogg. Jeg besøkte Utila i  Desember 2009.