Bobleliv

Det er sikkert ikke bare jeg som synes at Sri Lanka har så mange strender med så lange navn, at tunga krøller seg i munnen og det er lett å gå i surr. Men altså, her er enda en strandperle som er verdt å merke seg. Hiriketiya eller "Horse shoe-bay" lover gode surfemuligheter store deler av året! Den skjermede beliggenheten og en småkronglete veier frem til stedet, gjør at stedet har gått klar for charterturistene. Her er det stort sett ivrige surfere og en og annen strandløve som finner veien, og gir stedet sin egen unike sjel. Det er ingen store hoteller her, men et par større boutiqestil gjestehus og også flere "homestays".  Dette er nok i endring, vi la merke til mange byggeprosjekter i området, så det vil nok poppe opp flere hoteller og gjestehus her fremover. Hotell-tips  (med Agoda-affiliate-link): * SALT HOUSE: Et utrolig sjarmerende sted, god service, god mat og kort vei til stranda! * JASPER HOUSE: Lekkert sted, med svømmebasseng og takte...

(Innlegget inneholder en Agoda-affiliate-link) Da januar gikk mot slutten, syntes vi at vi fortjente en liten familieferie. Jeg har også lenge hatt lyst til å utforske flere av de fine strendene langs sør-kysten av Sri Lanka, så pakket vi bilen og reiste et par timer sørover. Først ut Talalla Beach. En liten strand som foreløpig ikke er særlig utbygd. Det ligger et større retreathotell her, og noen gjestehus og restauranter, men stranda fremstår ellers som veldig fredelig. Dette er nok ikke stedet for partyløvene, og de som ønsker å gå ut for å spise på ulike restauranter hver kveld. Men dersom hovedmålet er å slappe av, lese bøker, gjøre yoga eller løpe barbeint på stranda, så er Talalla et sted det er verdt å sjekke ut! Vi bodde på Talalla Retreat , et flott sted med rom i ulike kategorier. De fineste villaene her, men sjøutisk. De har ellers svømmebasseng, restaurant, spa-avdeling og minst to daglige yogatimer. Anbefales!

Mars måned har sålangt vært veldig fin. Travel og varm, men veldig fin. Se den fine tropiske drømmehagen vår på bildet under. Selv om vi bor nær både jernbane og vei, så føler jeg meg litt ute i jungelen allikevel. Grønt og frodig! Men alt er som vanlig ikke bare bra i paradis. Den siste uken har jeg blitt påminnet på at jeg faktisk bor i et utviklingsland. Strømmen har kommet og godt, og på det meste vært borte opptil 10 timer i døgnet, og i det siste, fast fem timer om dagen. I tillegg har det ført noe problemer med vannforsyning også, og vårt hus har vært uten vann store deler av ettermiddag og kveld. Aircondition, vifte, kald drikke, dusj, vannklossett og vaskemaskin har blitt uoppnåelig luksus. Og den fine grønne gressplenen vår er litt mindre grønn, og litt mer brun nå. Men jeg skal forte meg å legge til at jeg ikke har så mye å klage over altså. Jeg tilhører fortsatt den mest priveligerte delen av befolkningen, og jeg har råd (og lov) til å betale meg inn på et hote...