Bobleliv

De fleste ser ut til å ha et perfekt liv i dag. Ihvertfall hvis en bruker Facebook, Instagram og andre sosiale medier som kilder. Jeg har vel kanskje gått i denne fella selv, da Instagram kontoen min er full av deilige solnedganger, elefanter og fjellturer. Jeg skriver til dels klisjéaktige sitater på søndager og hasjtagger i hytt og pine. Er det en løgn? Daglig posting av bilder av oppvasken, jeg som sitter inne og skriver mail eller en sutrete baby, ville nok ikke gitt så mange "likes". Jeg synes egentlig ikke det er så ille å poste et glansbilde av virkeligheten. For det første så skjønner vel alle at alles dager er fylt opp med oppturer og nedturer. Men jeg har ikke behov for å poste probemene mine på facebook, jeg spør heller en venn om hjelp hvis det trengs. For det andre ønsker jeg jo å vise frem Sri Lanka fra sin beste side. (selv om jeg også har beskrevet at paradiset slår sprekker ). Jeg ønsker at nordmenn skal få øynene opp for hvilket nydelig land det

* VIDERUTVIKLE NORLANKA TRAVELS:  Det er nå litt over et år siden vi startet opp vårt eget reiseselkap. Den gangen som et lite hobbyprosjekt jeg ikke helt visste om ville få noen kunder. Uten å ha brukt en krone på annonsering eller reklame, kan jeg nå se at mail med nye, potensielle kunder strømmer på og ikke minst at de som reiser med oss er strålende fornøyd med opplegget vi setter sammen til de. Det er gøy! Jeg har allikevel masse planer om forbedringer, nye hotellkontakter, endrete reisemåter og mye annet å henge fingra i. * FASTE ARBEIDSTIDER: Jeg har som mål å svare på alle mail vi får, innen to dager, og ha et program klart til de som ønsker å bestille tur på kortest mulig i tid. Samtidig skal jeg innføre faste arbeidstider for meg selv, slik at hele dagen blir "skal bare sjekke mail- modus". Å jobbe hjemmefra og være sin egen sjef har såklart sine absolutte fordeler, men det er litt for lett å være koblet på hele tiden. Her om nattea drømte jeg at jeg sj

Foto: Camilla Korsnes For ja, jeg er endelig tilbake! Etter det som har føltes som en superlang vinter i Norge og en superkort barselpermisjon, satte vi oss på flyet fra gardemoen, Dinesh, Sanja og jeg. Da flyet landet på Bandaranaike flyplass føltes det veldig som å komme hjem.  Vi har vært her en uke nå, og både jeg og Sanja har brukt litt tid på å akklimatisere oss, komme inn i rutinen her og bare slappe av. Dinesh har hatt fulltidsjobb med å hilse på slekt, venner og naboer,  fortelle om Norge, vise frem dattera vår og overlevere gaver :) I tillegg har jeg fått vært med på enda en nyttårsfeiring her på Sri Lanka. Jeg beskrev feiringen i fjor , men jeg nevnte ikke alle tradisjoner knyttet til dagen.  * Det nøyaktige idspunktet for nyttår varierer hvert år. I år var det kl 14:04 den 14.april. * Kl 7.23 denne dagen, vekkes vi av fyrverkeri. Fra denne tiden skal det ikke drives med matlaging og annet husarbeid frem til et kvarter før nyttårsfeiringen. * En popul

Jeg vet ikke om jeg får med meg Dinesh til Norge flere ganger, ihvertfall ikke på vinteren. Derfor har jeg lagt ned en innsats for at han har fått oppleve skikkelig norsk vinter de siste dagene. Hjemme i Trysil har han fått prøvd seg både på langrennski og slalom, han har pilket og kjørt snøscooter og vært på både hyttetur og afterski. Blir ikke mer norskt enn det. Først ut var for å sjekke påstanden om fisk virkelig kan leve hele vinteren under isen: Dinesh klarte jammen å gå på ski også. Med litt knall og fall, men tror han syntes det var moro! Her verdenscup, Gol mot Sri Lanka: Det definitive høydepunktet kom i dag da Pappa bestemte seg for å spandere på oss en helikoptertur på oss i forsinket bryllupsgave. I perfekt vintervær, fikk vi sett Trysil ovenfra også: