Bobleliv

Rett innenfor grensa til Laos i sør, ligger området kalt "four thousands islands". Vi lastet sekkene våre opp i en shabby, liten båt og satte kursen for den lille øya Don Det. Øya kan med rette kalles motstykket til partystedet Vang Vieng (som jeg skal skrive om senere),  hit kommer nemlig backpackere for å slappe av! Det er ikke så mange overnattingsmuligheter eller restauranter her, strømmen slås av om natten og det er ingen minibank på øya. Så her er det bare å finne seg en hengekøye og kjenne på hvilepulsen. Og hvis/når du blir lei av det, er det bare å leie en sykkel og sykle øya rundt. På et par timers tur møter du kanskje ikke en eneste annen turist. Det er avslapping det! Til og med hundene slapper av! Supermarked? Jeg håper dette stedet kan få lov til å fortsette å være forholdsvis uberørt og annerledes! (c) Bobleliv Reiseblogg. Jeg besøkte Laos i Oktober 2011.

Når jeg er ute og reiser, så er det ikke bare strandliv, dykking og fest som står på programmet. Jeg forsøker også å få med meg litt av landet jeg besøker sin kultur og historie. I Phnom Penh ble det en voldsom historietime om en av de mest grusomme folkemord i historien. Flere millioner* mennesker ble tortuerert og henrettet av kommunistpartiet Røde-Khmer mellom 1975 og 1979. Vi besøkte Choeung Ek, som er en av de mest kjente dødsmarkene (killing fields) i Kambodsja. Her gikk vi rundt og så stedene hvor torturen og massehenrettelsene foregikk og fikk grusomme detaljer om hva som foregikk disse årene inne på museet. Det er også bygget et minnesmerke hvor hodeskaller og knokler fra noen av de åpnede massegravene ligger utstilt. Hele området har en helt forferdelig stemning rundt seg og jeg gikk med gåsehud det meste av tiden. Det er virkelig ufattelig hvor mye ondskap som kan finnes i oss mennesker!  * Wikipedia oppgir et estimat på 2 millioner drepte av en befolkning på

Da jeg kikket gjennom bilder av tuk-tuker til forrige innlegg, kom jeg over dette: Siem Reap, Kambodsja. Det er utrolig hvor fort en glemmer opplevelser fra en lang tur fylt av så mange inntrykk. Det var nemlig en stor flom i Kambodsja den tiden vi var der. Da vi satte oss på bussen fra hovedstaden Phnom Penh, ble vi advart om at vi kunne bli våte på beina da vi kom frem til Siem Reap. Men det var betraktelig verre enn vi fryktet! Elven som renner gjennom hele byen var oversvømt og de fleste gater, butikker og restauranter fløt av vann. Sekken min var allerede våt fra bagasjerommet på bussen og den ble vel ikke akkurat tørrere av å gå med vann til låra på vei til hostellet. Heldigvis fant vi et relativt tørt sted å sove og det planlagte besøket til Angkor Wat kunne gjennomføres som planlagt. Det var selvfølgelig langt verre for lokalbefolkningen som fikk åkre oversvømt, mistet matforsyninger, fikk hus og eiendeler ødelagt og som ikke kom seg på jobb de dagene. Det er utrolig

Desidert det mest sjarmerende fremkomstmiddelet jeg vet om! Det er i det øyeblikket jeg laster sekken min bak og setter meg inn i en tuk-tuk, jeg får den ultimate følelsen av å være på reise utenfor Europa. Her illustrert med noen bilder i 60-tallstil: Angkor Wat og en tuk-tuk. Kambodsja style Tuk-tuk Goa style. Hvor mange er det plass til i en tuk-tuk? Party-style. "No women no cry" Tuk-tuk Sri Lanka style. (c) Bobleliv reiseblogg.

En times kjøretur unna Byron Bay, midt utei ødemarka, ligger den lille byen Nimbin. Et merkeligere sted, skal du lete lenge etter. Nimbin kan beskrives som et sosialt eksperiment eller et dop-mekka, noen kaller det et ikon for det moderne Australia. Med en gang du kommer ut fra bussen, skjønner du ihvertfall at innbyggerne har et svært liberalt forhold til narkotika. Flere kommer bort helt åpenlyst og selger marihuana og en gammel bestemor sitter og selger hasj-brownies på et gatehjørne. Uansett er det et hyggelig, lite sted og tilbringe noen timer og veldig mye rart og kikke på. For eksempel mange små butikker med alle slags merkelige souvernirer (og piper i alle farger og fasonger) og små søte cafeer med god mat og en hyggelig betjening. Går du innom Nimbin museum, finner du en labyrint av rom fylt med kunst/skrot og inngangsbilletten er frivillig å kjøpe... Litt hippie og litt merkelig, men anbefales altså! (c) Bobleliv Reiseblogg. Jeg besøkte Nimbin i Februar

Oj, oj, oj, så fint jeg har hatt det!  Storesøster er nå blitt godt gift og stikkord for denne uken har vært god mat, venner, familie, taler, tårer, glede, vin, idyll, nye bekjentskaper, latter, sang og dans. Det har gått med litervis med Prosecco, og jeg har bodd på en helt annen standard og levd på et helt annet budsjett enn jeg er vant med. Men det var verdt hver krone og jeg kommer aldri til å glemme denne uken! Litt info om reisen: Jeg fløy med Ryanair  fra Rygge og betalte omtrent 700 kr tur/retur. Fra flyplassen Fiumicino , tok jeg toget via Roma og Napoli til Agropoli,(pris ca 50 Euro) som er den nærmeste togstasjonen. Hotellet vi bodde på het Hotel Hermitage og ligger nydelig til oppe i åssiden med utsikt over byen og havet. Under bryllupshelgen hadde vi hele hotellet for oss selv og betalt bare 50 Euro natten per person inkludert frokost. Hva det vanligvis koster å leie seg inn her aner jeg ikke.  Jeg anbefaler et besøk til den gamle borgen oppe på høyden.