Bobleliv

Det blir lite reising om dagen, desverre. Så jeg legger i stedet ut noen bilder av byen min. Jeg liker Oslo. Veldig. Men lurer litt på om byen noengang blir ferdig.

Jeg er et surrehode! Skandiabanken har vel sendt meg nytt visakort omtrent fjorten ganger etter fuktige kvelder på byen. Jeg mister husnøkler, bilnøkler, førerkort, vesker og det meste annet stadig vekk. Det er derfor kanskje ikke så rart at Mamma er bekymret når jeg reiser rundt på tur med ryggsekken min. Hun ligger våken om nettene og funderer på hvordan den mellomste datteren egentlig klarer seg der ute i den store, skumle Verden. Og hvordan det går kan jo illustreres med erfaringer fra den firemåneders turen i Latin-Amerika. Alt startet så greit på Jamaica. Det eneste som ikke ble med videre var et håndkle jeg la igjen med vilje fordi det aldri ville tørke og derfor luktet noe helt forferdelig. Men så skulle vi fly til Mexico.  På grunn av en masse styr da vi ikke var velkommen på mellomlanding i Miami fordi jeg hadde surret og ikke skaffet meg elektronisk pass, gikk flyturen om Havanna i stedet.  Og maken til utrivelig flyplass skal du lete lenge etter! Vi ble ”hjulp

Midt i Oslo sentrum kan du søke tilflukt fra vinterkulda og besøke Oslo Reptilpark. Her får du sett dyr som kryper, svømmer, går, flyr, klatrer eller sitter stille, og dyr som biter, er giftige eller helt ufarlige. Denne fine krabaten jeg tok bilde av er en Skjeggaman. Den lå stort sett og tøffet seg så godt den kunne og viste frem det fine skjegget sitt til alle hunnene i nærheten (tror jeg ihvertfall). Den lever naturlig på gresssletter og i ørken i Australia og kan bli en kvart meter lang. PS: hvis du er interessert i å lære mer om amfibier og reptiler er adressen St.Olavs gate 2 og det koster en hundrelapp og komme inn.