Bobleliv

Husker dere i april da jeg viste dere åpning av kontoret til Norlanka Travels , og ønsket dere velkommen til å komme å treffe oss her fremover?  Og at jeg fortalte at vi skulle dele kontoret med NewUse (hjelpeorganisajsonen som vi, + Jørn og Charlotte) har startet her i Hikkaduwa? Det viste seg at ideen vår om å starte bruktbutikk, samle inn donasjoner og bruke alt overskudd til våre hjelpeprosjekt virkelig slo an. Det har strømmet på med donasjoner,  og dette er vi så glade for. Tusen takk alle sammen! Bruktbutikken er allerede populær både blant de lokale og turister, og allerede før sesongen er i gang, så ser vi at denne butikken kommer til å gå så det suser fremover! Eneste utfrordringen vi stod igjen med da var plassen, det var rett og slett ikke nok areal til å både drive NewUse og ha reiseselskapet i samme lokale, så da prioriterer vi det viktige hjelpearbeidet først, og flytter Norlanka Travels ut herifra : ) Hvor vi ender opp, skal jeg forhåpentligvis sn...

Sesongen er fortsatt ikke helt i gang her i Hikkaduwa enda. Noen kaller tiden mellom april og september for "off-season" eller "regntid" her på sør-kysten, men jeg finner de begrepene stadig mindre dekkende. I år kom vel egentlig det meste av regnet i april, og etter det har det vært tørt. Litt for tørt for plenen vår som har blitt gulbrun, og også litt for tørt for bøndene og vannforsyningen, men det er en annen historie. Men tørt vær og sol er ihvertfall gull for turister og næringen her i Hikkaduwa. Et begrep jeg synes er mer dekkende er "slow season" .  Og faktisk begynner denne tiden på året og bli min favoritt. Det er en del turister her hele sommeren nå, og flere og flere av restaurantene og butikkene har begynt å holde åpent hele året. Litt mer liv i gatene, det liker jeg! Samtidig litt rolig, litt slow , litt stille før stormen da mange turister kommer fra neste måned og utover.

Og slik så det ut første dag etter jeg kom tilbake til Sri Lanka, 23 august 2016. Jammen hadde det skjedd mye etter kun en måneds byggeprosess. Det er tross alt Sri Lanka vi snakker om! På det øverste bildet her, står jeg ca midt i bygget og tar bilde mot stranda. På bildet under har jeg havet bak meg og ser mot veien. Det gravde hullet i front, skal altså bli hotellets deilige svømmbasseng. Det kommer til å bli så bra!   Deretter kan vi spole noen dager igjen fram i tid, og 84 lastebil-lass med jord senere, så ser grunnflata plutselig slik ut: Tanken bak å heve bygget opp fra bakkenivå på denne måten, er en arkitektløsning aom gjør at man ser rett gjennom hele hotellet, via svømmebassenget og utover havet. Infinity-pool, er det de kaller det tro?   PS: Hvis du lurer på hvordan man vanligvis blander sement her på Sri Lanka: Fremst i bildet, ser du det. Rett på bakken, passe mengde sand, sement og vann, svisj-svasj med spade og en dreven hånd. D...

Jeg var i Norge 6 uker i Juli og August, og dette er bilder som Dinesh sendte meg fra arbeidet på drømmetomta! Du kan tro jeg så fram til å se hvor langt de var kommet da jeg endelig kom tilbake til Hikkaduwa! Hadde arbeidet kommet over bakkenivå?

Dette er "gamle nyheter" for de som følger Norlanka Travels på facebook. Og jeg vet det er mange som venter på siste nytt fra strandtomta vår. Men jeg vil gjerne få med hele historien her på bloggen også, så her kommer derfor bilder fra velsignelsen av tomta vår. På et nøye utplukket tidspunkt den 22.07.2016 ble tomta vår velsignet etter tradisjon og skikk på Sri Lanka. Buddhisteiske munker, koking av kokosmelk og nedgraving av den første musteinen var noe av innholdet denne dagen.

Internett er et fantastisk sted for å møte likesinnede! Gjennom sosiale medier har jeg møtt mange som tenker likt som meg når det gjelder barn, oppvekst, miljø og mye mer. Og ikke minst folk som utfordrer og engasjerer ved å se verden på en litt annerledes måte, et behagelig stykke utenfor A4-boksen. Da sjansen bød seg for å treffe mange av disse, og hjemme hos selveste familien Hjertefølger, så var jeg ikke tung å be.  Litt sommerfugler i magen var det da jeg "med Sanja på ryggen" reiste helt opp til Sandhornøya utenfor Bodø, til et treff med omtrent 90 personer jeg faktisk ikke kjente IRL. Men med en slik gjeng av åpne, inkluderende og hjertevarme folk, så kunne det ikke bli feil.   At naturen vi var omringet av så slik ut, la heller ingen demper på opplevelse! Familien Hjertefølger har virkelig bygd sitt drømmehus her på Sandhornøya. Materialet er Cob og tre, omkranset av en gigantisk glasskuppel. Slik blir det et hus i drivhus, med biologisk kret...

Sommeren 2016 er definitivt på hell, og tiden i Norge har gått utrolig fort. Og det er ikke så rart! Det er familie og venner som skal besøkes på flere kanter av landet, viktige bånd som skal bevares. Eller knyttes for første gang når det gjelder yngstemann i flokken. Sanja som nå er et og et halvt, og i full gang med sin språkutvikling har lært seg viktige ord som "hjelpe", "ku" og "biss" (Bestemor). Av norsk mat, falt laks, poteter og bær i smak, mens brødskiver synes hun dere godt kan beholde selv! Jeg kjenner på litt tristhet over at hun ikke får være en større del av landet jeg er født i, og menneskene vi er glad i. Samtidig velger jeg å fokusere på at hun egentlig får det beste i fra to verdener. Og nordmenn har også muligheten til å komme på besøk til oss, til og med kombinert med deilig strandliv! Den muligheten går som kjent nødvendigvis ikke begge veier.  Det kommer noen innlegg til om det vi har opplevd i Norge disse seks uken...

Sanja har nå begynt å bli litt lei av å gå tur med bæresele, men å gå på stranda på egne bein er superspennende. Nå på sommeren kommer det også mye rart flytende opp på stranda. Noe plast og søppel (desverre), men også fine skatter som disse flotte skjellene. Og fin drivved som jeg skal prøve å gjøre om til noen små kunstverk etterhvert... Dinesh synes som vanlig jeg er litt rar!