Bobleliv

I Mongolia er det jammen godt om plassen, det er nemlig verdens minst tettest befolkede land. Utenom i hovedstaden Ulan Baator, kan det være milevis til neste nabo. Store deler av befolkningen lever som nomader ute i Gobi-ørkenen. Her bor de i ger (store, runde telt) og lever av og med hester, kameler, kuer og sauer. Det spises enorme mengder kjøtt (aka de nevnte dyrene) i landet, og ryktet skal ha det til at kiloprisen på grønnsaker er langt høyere enn kjøttprisen. En annen spesialitet som mongolene virker å like er hestemelk. Og da gjelder følgende: dess mer gjæret, dess mer alkohol, dess bedre er det. Vi fikk smake av en dame et sted vi hadde tissepause (!), og jeg syntes det smakte helt forferdelig. Uansett, Mongolia var et fantastisk vakkert og annerledes land, som jeg er svært glad for å ha besøkt. Bare se: Helt greit med lange kjøreetapper, når omgivelsene ser sånn ut. Gå en runde, kast en stein og du er sikret hell og lykke på ferden! Det var ikke mye trafikk, m

DUDUNK-DUDUNK!---DUDUNK-DUUNK! Dette er lyden og rytmen som følger meg konstant ombord i toget. I den firesengs kupeen, i restaurantvogna, i korridorene, i gangen mellom vognene og på do. Kanskje spesielt på do. Hver gang jeg spyler ned, ser jeg nemlig jernbanesporet med stein og riller under meg. Og da høres lyden enda bedre. Dudunk-dudunk.  Det er noe spesielt med å reise på deler av verdens lengst togstrekning. Den transsibirske ruta går fra Moskva og helt til Vladivostok. 9289 km. Jeg valgt den andre ruta, som skiller lag i Ulan-Ude og reiser om Mongolia. Jeg har ikke funnet noe tall på hvor lang denne ruta er. Men den er lang nok. Tro meg! Vi reiste gjennom Russland, helt til Irkutsk i en jafs. Bare denne første etappen tok fire døgn!  Så hva gjør en på et tog i nittiseks timer? Jeg skal være ærlig og innrømme at det blir kjedelig innimellom. Det meste av tiden ble brukt til å lese bøker eller stirre ut av vinduet. Og det Sibirske landskapet som flyter forbi er

Nå er det over et halvt år siden jeg satt på flyet til Moskva og denne reisen startet. Akkurat i dag, i slutten av januar, sitter jeg på en restaurant i Sør-India og kikker utover havet. Jeg prøver å finne ut hva jeg skal skrive om i denne bloggen. Det er så mye som har skjedd. Så mange land, spennende steder og morsomme mennesker har krysset min vei. Hva vil jeg fortelle først? For å komme i gang med bloggingen igjen, har jeg laget en liste med høydepunktene i Asia det første halvåret av reisen. Disse vil jeg fortelle mer om i egne innlegg. Etterpå har jeg fortsatt igjen kommende hendelser i India, Sri Lanka, Australia, Malaysia og Indonesia. Det er stoff nok til hundrevis av blogginnlegg fremover. Så da er det bare å brette opp armene og sette igang! HØYDEPUNKT PÅ REISEN SÅ LANGT: DEN TRANSMONGOLSKE JERNBANEN: Over 8000 km med tog, først langs den transsibirske linjen, deretter gjennom Mongolia. Helt fra Moskva i vest, til endestasjonen Beijing i øst. Det kan kanskje høre