18. aug. 2013

Explore - dream - discover!


Så har jeg gjort det igjen! Jeg har sagt opp jobben, lånt vekk leiligheten min og kjøpt en flybillett. Det er en måned til jeg reiser, og er jeg tilbake i boblelivet det er å forberede en reise. Følelsene rundt dette er kanskje mer intense enn noen gang, ispedd en dose bekymring. Gjør jeg det rette? Jeg velger å la fornuften vike, og støtte meg til Mark Twains sine ord. Explore. Dream. Discover.

I grove trekk er planen å reise tilbake til Hikkaduwa. Her er målet å få fullført dykkeutdannelsen min og bli Padi-instruktør. Et muntlig løfte om jobb på et dykkesenter har jeg også, og et riktig så fantastisk sted å bo der. Så dette kan muligens bli noe helt annet en bare en reise. Jeg ser for meg å bli borte hele vinteren, kanskje lenger, så lenge som mulig! Noe av bekymringen min er at jeg er enda ikke helt sikker på om det å jobbe med dykking er noe for meg. Jeg elsker å dykke, men blir littegrann stresset av på å ha ansvar for andre menneskers liv under vann. Men muligheten til å kunne gjøre noe jeg elsker hver eneste dag og samtidig få betalt for det er alt for forlokkende. Så jeg må jo bare gi det et forsøk!
Bildet er fra dive master kurset hos Borneo Dream.

Og det å kunne ha en jobb, tjene penger, kan være med på å gjøre meg til noe mer enn en turist. Jeg drømmer om å få følelsen av å tilhøre, bli integrert og akseptert. Ihvertfall skal jeg gjøre det som skal til  for å få det til. Jeg har planlagt å lære meg språket, ihvertfall litt, nok til å gjøre meg forstått. Jeg vil sette meg mer inn i kulturen,  bli påvirket av levemåten, livsstilen og jeg vil lære meg å lage fish curry helt fra bunnen av. Jeg vil kjøpe meg en scooter, jeg vil drive med yoga, jeg vil besøke templene og lese om Buddhismen. Og som hjelp og støtte i alt dette, har jeg heldigvis noen som allerede gleder seg til at jeg skal komme.

I dag er det nøyaktig en måned igjen til jeg drar. Det er spinnvilt og jeg sliter med å tenke på noe annet.  Jeg har aldri før brukt så lite tid og energi til praktiske forberedelser før en reise. Men jeg har aldri før brukt så mye tid til den mentale forberedelse. Jeg er stressa og en smule bekymret. Kanskje først og fremst bekymret for at forventningene mine er for høye. Kanskje blir det ikke så fantastisk som jeg ser for meg, kanskje er det bare en vill drøm? Men da sier jeg høyt til meg selv: det er bedre å gjøre det, angre, også reise hjem igjen, enn å for alltid angre på at jeg ikke turte prøve! 


(c) Bobleliv Reiseblogg - 2013.  

4 kommentarer:

  1. Sykt sprekt gjort! Masse lykke til, gleder meg til å følge med her :)

    SvarSlett
  2. Takk for det! Litt ambivalente følelser foreløpig, men gleder meg såklart villt :)

    SvarSlett
  3. SÅ spennende! Du har rette innstilligen. Noen ganger må man bare satse! Gleder meg til å følge deg i din nye hverdag etterhvert.

    Har i løpet av sommeren bestemt meg for å forandre min egen tilværelse også. Det blir spennende og litt skremmende (?) tider i møte. Men man lever jo bare en gang!

    SvarSlett
  4. Oj,oj, høres ut som om du har noen spennende endringer på gang også!
    GLeder meg til å lese mer :)

    SvarSlett